kastrat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kastraten, kastrater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kastraten
ubestemt form flertall
kastrater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kastra:´t]
ETYMOLOGI
fra italiensk castrato, til middelalderlatin castratus; perfektum partisipp av castrare 'kastrere'
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
kastrert mann eller hanndyr
; gjelding
; evnukk
SITATER
-
en raskt oppvokst ungkvige eller kastrat har mørere muskler enn ei gammal ku(Ås Avis 27.06.2013)
2
musikk
SITATER
-
på en kirkekonsert fikk han [Edvard Grieg] høre «to kastrater, unaturlig, afskyelig»
-
Jan-Erik er spinkel i røsten som en kastrat
-
eiendommelig er … rollefordelingen [i Claudio Monteverdis L’incoronazione di Poppea]. Nero og Ottone synges av kastrater, en tenor synger en gammel kone og den komiske tjeneren er sopran