kasko
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kaskoen, kaskoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaskoen
ubestemt form flertall
kaskoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´sko]
ETYMOLOGI
fra spansk casco 'skipsskrog'
BETYDNING OG BRUK
1
forsikring
forsikret fartøy, fly eller bil
SITAT
-
krigsforsikringsvilkår for såvel kasko som varer(Morgenbladet 1935/231/1/5)
2
forsikring
EKSEMPLER
-
ha kasko på bilen
-
full kasko
SITAT
-
andre arter av forsikring enn kasko(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1931/224/6/6)