kaskelott
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kaskelotten, kaskelotter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaskelotten
ubestemt form flertall
kaskelotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaskəlå´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk cachelot, fra spansk cachalote
BETYDNING OG BRUK
zoologi