kasematt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kasematten, kasematter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kasematten
ubestemt form flertall
kasematter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kasəma´t:]
ETYMOLOGI
via fransk casemate, fra italiensk casamatta;
trolig av casa 'hus' og et sisteledd av uviss opprinnelse; eller muligens til gresk khasmata, flertall av khasma 'svelg, kløft'
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
bombesikkert rom i festninger
SITATER
-
[Alcazars] gamle kasemattene sprengtes i luften
-
her er voldgraver, kasematter og overbygde ganger
2
sjømilitærvesen
lukket, pansret rom om bord i krigsskip for mindre kanoner