kasavaika
substantiv
BØYNINGen; kasavaikaen, kasavaikaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kasavaikaen
ubestemt form flertall
kasavaikaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kasavai´ka]
ETYMOLOGI
fra russisk
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
damejakke (ofte uten ermer)
SITAT
-
[en] blaa casavaika, kantet med skind