karve
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karven, karver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karven
ubestemt form flertall
karver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`rvə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk karwe, karve, fra middelalderlatin carui, jf. fransk, italiensk, spansk carvi, fra arabisk; jf. også gresk karon, kareon, latin carum, careum, som imidlertid
ikke umiddelbart kan gi den arabiske formen
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
toårig urt i skjermplantefamilien med grov, tappformet
rot, findelte blad og hvite eller rødlige blomster
| vitenskapelig navn Carum carvi
2
tørre frukter av karve, brukt som krydder bl.a. i brød, ost og akevitt
3
SITAT
-
vi drikker karve hos enken