karunkel
substantiv
BØYNINGen; karunkelen, karunkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karunkelen
ubestemt form flertall
karunkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karu´ŋk(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin caruncula 'lite kjøttstykke'
BETYDNING OG BRUK
medisin, veterinærfag
kjøttaktig, vortelignende utvekst fra huden