kartove
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kartoven, kartover 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kartoven
ubestemt form flertall
kartover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kartå:´və]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kartouwe eller nederlandsk kartouw,
fra italiensk cortana, eller middelalderlatin quartana, grunnbetydning '25-punds kanon (som er omtrent en fjerdedel så stor som en 100-punds)', til latin quartus 'fjerde'
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen, om eldre forhold
20-punds eller større metallkanon, særlig alminnelig på
1500- og 1600-tallet
SITATER
-
fyr med Angelikas lange kartov!
-
[man fant] en kartove som svenskene hadde latt etter seg under tilbaketoget fra beleiringen av Akershus i 1567(Morgenposten 15.09.1960/4)
2
litterært, foreldet
kanon i sin alminnelighet
SITATER
-
under kartovernes drøn
-
var det ikke kartoverne, der sang der oppe fra Akershus’ volde akkurat som i salig Løvendahls tid?