kartoffel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kartoffelen, kartofler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kartoffelen
ubestemt form flertall
kartofler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kartå´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
jf. dansk kartoffel, via tysk Kartoffel, fra italiensk tartufolo, diminutiv av tartufo 'trøffel'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITATER
-
kartofler, eller som de her kaldes potatos(Søren Christian Sommerfelt Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene 130 1827)
-
kold fugl, et eller flere slags steg, kjød, tunge etc. etc. med varme kartofler lader sig jo nok høre til kvelds(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 197 (1842) Jørgen Moe)
-
i likhet med enkemennene har kartoflen, eller potatisen, sin bedre del under jorden