karteuser
substantiv
UTTALE[kartøi´sər]
ETYMOLOGI
jf. tysk Karthäuser; avledet med suffikset -er av stedsnavnet Chartreuse, navn på fjelldal nær Grenoble i Frankrike,
hvor karteuserordenens moderkloster (hovedhus) La Chartreuse fortsatt
ligger; jf. chartreuse
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
medlem av strengt asketisk munkeorden stiftet 1084 av
(den hellige) Bruno av Köln (ca. 1030–1101)
SITAT
-
kartheuserne var tause grønnsakspisere