Det Norske Akademis Ordbok

kartesianer

kartesianer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kartesianeren, kartesianere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kartesianeren
ubestemt form flertall
kartesianere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kar-tesia:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ianer av latin Cartesius, latinisert form av etternavnet til den franske filosofen René Descartes (1596–1650)
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 tilhenger av Descartes’ filosofi
SITAT
  • mennesker er ikke bare like fra naturens side fordi de abstrakt sett er utrustet med en fornuft, slik kartesianerne hevdet
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 147 2012)