karske verb BØYNINGkarsket, karsket, karsking preteritum karsket perfektum partisipp karsket verbalsubstantiv karsking UTTALE[ka`rske] ETYMOLOGI avledet av karsk (substantiv) BETYDNING OG BRUK muntlig, sjelden drikke karsk SITAT bygdens drikkeglade sjeler satt og karsket til langt på natt (Dagbladet 1935/55/416)
