karpe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karpen, karper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karpen
ubestemt form flertall
karper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`rpə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk karpe, fra middelalderlatin carpa
BETYDNING OG BRUK
zoologi
stor fisk i karpefamilien med fire skjeggtråder, holdt
i dammer som matfisk og prydfisk
| vitenskapelig navn Cyprinus carpio
SITATER
-
brasen, karuds og karpe maa lege med deres svands
-
vi spiste karper og drakk gammel rhinskvin