karniss
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; karnisset, karnisser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
karnisset
ubestemt form flertall
karnisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karni´s:]
ETYMOLOGI
jf. tysk Karnies, fransk corniche, italiensk cornice, til gresk koronis 'krumning, snirkel'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
(del av) list (gesims) med S-formet profil
| jf. dørkarniss
SITAT
-
hver gesims, karnis og karm