karnifisere
verb
BØYNINGkarnifiserte, karnifisert, karnifisering 
preteritum
karnifiserte
perfektum partisipp
karnifisert
verbalsubstantiv
karnifisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karnifise:´rə]
ETYMOLOGI
nydannelse; til latin caro (genitiv carnis) 'kjøtt; kjødet,
legemet'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
legemliggjøre
; materialisere
SITAT
-
det var kun af og til paa hybelen i byen og med den stundentikose pibe i munden at den [dvs. kjærligheten] karnificeredes saa grovt