karneol
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karneolen, karneoler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karneolen
ubestemt form flertall
karneoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kar-neo:´l]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin carneolus, omdannelse av latin corneolus, diminutiv til corneus, til cornu 'horn', trolig påvirket av latin caro (genitiv carnis 'kjøtt'), i betydningen 'noe som er kjøttfarget'
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
gulrød til blodrød (kjøttfarget) varietet av kalsedon
SITATER
-
guldkjæde … med to signeter hvori karneoler(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 105)
-
saa skinner ei aftenstjernen, er Mars’es karneol, som lægedraaberne funkled i tryllerskens phiol| jf. aftenstjerne og fiol