Det Norske Akademis Ordbok

karnapp

karnapp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; karnappet, karnapper
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
karnappet
ubestemt form flertall
karnapper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karna´p:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk karnap, trolig fra fransk canapé; se kanapé
BETYDNING OG BRUK
utbygg på bygning (fra værelse innenfor), med tak og vinduer
SITATER
  • snart var jeg indenfor porten [i Nürnberg] og i middelalderen med engang, gamle, underlige bygninger med karnapper og sirlige snitværksforsiringer
     (Dagbladet 30.10.1887/1/4)
  • et brudt hjørne med karnap
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 85 1892)
  • en overmøblert stue med et karnapp mot gaten
     (Johan Borgen Lillelord 265 1955)
  • gardinene var trukket for vinduet i karnappet
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 244 2012)
  • [bygården] var bygget i en historistisk klassiserende stil med en fasade som vekslet mellom tegl og puss, og pyntet med smijernsverandaer og karnapper
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 176 2014)
  • karnappet over hovedinngangen … falt ned under trykket fra den lavende snøen
     (Vigdis Hjorth Et norsk hus 19 2014)