karmelitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karmelitten, karmelitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karmelitten
ubestemt form flertall
karmelitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karməli´t:]
ETYMOLOGI
via fransk carmélite, fra latin carmelites 'innbygger på Karmel', avledet av latin Carmelus, etter stedsnavnet Karmel, navn på fjell i Palestina
BETYDNING OG BRUK
medlem av karmelittordenen
SITAT
-
forfatter Mette Nygård snakker om «Edith Stein, filosof, karmelitt og Europas skytshelgen»(Vårt Land 27/12.03.2012)