karies
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kariesen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kariesen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´riəs]
ETYMOLOGI
fra latin caries 'råttenhet, morkenhet'
BETYDNING OG BRUK
1
odontologi
infeksjonssykdom som forårsaker hull i tennene
; tannråte
SITAT
-
høyt innhold/nivå av plakk på tenner er en risikofaktor for utvikling av karies hos barn(Bergens Tidende 28.12.2012)
2
medisin
kronisk benbetennelse med oppløsning av bensubstansen