Det Norske Akademis Ordbok

karens

karens 
substantiv
BØYNINGen; karensen, karenser
UTTALE[kare´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Karenz, fra fransk carence, av senlatin carentia; til latin carere 'savne, mangle, måtte unnvære'
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 det å gå, være uten noe, f.eks. mat eller drikke (i et visst tidsrom, for å klargjøre kroppen til undersøkelse eller operasjon)
2 
administrasjon
 karenstid
SITAT
  • [det] burde innføres tre dagers karens for sykelønn
     (Morgenbladet 1957/19/10/3)
3 
landbruk, om klargjøring av jord til økologisk landbruk
 (det å ligge) brakk
SITAT
  • jorda [lå] to år i karens for å bli klar til økologisk drift
     (h-a.no (Hamar Arbeiderblad) 07.05.2016)