karens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karensen, karenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karensen
ubestemt form flertall
karenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kare´ns]
ETYMOLOGI
via tysk Karenz, fra fransk carence, av senlatin carentia; til latin carere 'savne, mangle, måtte
unnvære'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
det å gå, være uten noe, f.eks. mat eller drikke (i et
visst tidsrom, for å klargjøre kroppen til undersøkelse eller operasjon)
2
administrasjon
SITAT
-
[det] burde innføres tre dagers karens for sykelønn(Morgenbladet 1957/19/10/3)
3
landbruk, om klargjøring av jord til
økologisk landbruk
(det å ligge) brakk
SITAT
-
jorda [lå] to år i karens for å bli klar til økologisk drift(h-a.no (Hamar Arbeiderblad) 07.05.2016)