karener
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kareneren, karenere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kareneren
ubestemt form flertall
karenere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kare:´nər]
ETYMOLOGI
etter engelsk Karen (betegnelse for folkegruppen), omdannelse av et burmesisk ord; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medlem av folkegruppe i det sørøstre Myanmar (og i Thailand)
SITATER
-
om karenerne blir det hevdet at de ikke lenger har noen forbindelse med kommunistene(VG 18.03.1949/8)| om opprørsgrupper
-
1. nyttårsdags formiddag feirer karenerne i Harstad og omegn karensk nyttår i Medkila kirke(Harstad Tidende 28.12.2012/19)