kardon
substantiv
BØYNINGen; kardonen, kardoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kardonen
ubestemt form flertall
kardoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kardå´n:]
ETYMOLOGI
via fransk cardon, fra italiensk cardone, fra senlatin cardo (genitiv cardonis), til latin carduus 'tistel'; samme ord som karde
BETYDNING OG BRUK
botanikk
flerårig urt i kurvplantefamilien med tornete stengel
og blad og fiolette blomster i store kurver
| vitenskapelig navn Cynara cardunculus