Det Norske Akademis Ordbok

kardask

kardask 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kardasken, kardasker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kardasken
ubestemt form flertall
kardasker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karda´sk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk cardasso, til cardare 'kjemme ull'; beslektet med karde
BETYDNING OG BRUK
1 
stiv børste (med håndstropp tvers over) til å pusse hester (eller kyr) med
; stallbørste
SITATER
  • kjøbenhavnske strigle, kardasker og fortinnede skrabere ere tilkjøbs hos Jørgen Fr. Wind
     (Morgenbladet 10.10.1826/4)
  • TangleTeezer-hårbørsten ser nesten ut til å være inspirert av en kardask (flat hestebørste)
     (Dagens Næringsliv 02.08.2013/89)
2 
især sjømannsspråk, nå sjelden
 gulvbørste, gulvskrubber (uten skaft, oftest med håndstropp tvers over)
SITAT
  • skureklær og kardasker [ble] anskaffet og en general hovedrengjøring blev foretatt
     (A-magasinet 18.07.1931/5 Irma Gram)