karbunkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karbunkelen, karbunkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karbunkelen
ubestemt form flertall
karbunkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karbu´ŋk(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin carbunculus 'lite kullstykke'
BETYDNING OG BRUK
2
medisin
byll i huden med pussdannelse, især forårsaket av gule
stafylokokker