Det Norske Akademis Ordbok

karakul

karakul 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; karakulen, karakuler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karakulen
ubestemt form flertall
karakuler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karaku:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter stedsnavnet Karakul; navn på innsjø i Tadsjikistan
BETYDNING OG BRUK
1 
karakulsau
SITAT
  • karakulens farger er meget sterkt arvelig[e]
     (Rogaland 25.05.1934/3)
2 
hatt eller lue av skinn fra karakulsau
SITAT
  • et portrett av en mann [dvs. Muhammad Ali Jinnah] med brungrå hud, renskårne trekk og en karakul på hodet
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 50 2022)