Det Norske Akademis Ordbok

karaktertrekk

karaktertrekk 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
trekk ved persons karakter
; personlig egenskap
SITATER
  • Axels rolle ligger, hvad stemninger og karakteertræk angaar … temmelig nær «Ingomar»
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 302)
  • [William] Blakes produktion hadde … patologiske karaktertræk
     (A-magasinet 20.01.1927/11 Richard Eriksen)
  • han elsket fest og kvinner – et meget utbredt karaktertrekk hos yngre nordmenn
     (Peter Bendow Med egen inngang 11 1933)
  • de eneste karaktertrekk som var typiske for oss [norske kvinner] var hennes freidige og åpne vesen
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 97 1951)
  • fraværet av dette karaktertrekket
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 129 1998)
  • deres karaktertrekk er … uensartet, skjønt oppveksten nærmest var identisk
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 223 2000)
  • man [kan] av de senere notatbøkene utlese en del karaktertrekk
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • store og/eller utstående ører regnes så avgjort som et negativt karaktertrekk
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 100 2010)
  • feighet er et karaktertrekk han har dyrket siden puberteten
     (Eline Lund Fjæren Forbruk i september 117 2018)
2 
trekk som er med på å gi noe karakter, særpreg
SITAT
  • det er særlig to karaktertrekk [dvs. det klassiske og det geometriske] ved renessansearkitekturen som på hvert sitt vis reflekterer tidens vekt på det humanistiske og det intellektuelle
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 87 1995)