karakteristikum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; karakteristikumet, karakteristika, karakteristikaene 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
karakteristikumet
ubestemt form flertall
karakteristika
bestemt form flertall
karakteristikaene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karakteri´stikum]
ETYMOLOGI
via latin characteristicum, fra gresk kharakteristikon, substantivering i nøytrum av adjektivet kharakteristikos; jf. karakteristisk; samme ord som karakteristikon
BETYDNING OG BRUK
særlig brukt i flertall
særegenhet
; kjennetegn
SITATER
-
blekheten er ikke det aller viktigste, bare det nest viktigste av [lord] Byrons ytre karakteristika. Mest påfallende var det tross alt at han hadde klumpfot
-
slektsnavnet [i Linnés navnesystem] er gjerne et substantiv, artsnavnet kan angi et karakteristikum