Det Norske Akademis Ordbok

karakterisere

karakterisere 
verb
BØYNINGkarakteriserte, karakterisert, karakterisering
UTTALE[karakterise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk caractériser, fra gresk kharakterizein; jf. karakter
BETYDNING OG BRUK
1 
være typisk for
; særprege
; kjennetegne
SITAT
  • det krigerske mod, som saa stærkt har charakteriseret thinget iaar
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 103)
2 
fremstille de karakteristiske trekk hos noen
; skildre (ved karakteristiske trekk)
SITATER
  • Erik var en ypperlig fyr til at karakterisere
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 44 1927)
  • [dragen] er karakterisert … med vinger, fjærkledning, klør
     (Ellen Marie Magerøy Islandsk hornskurd 61 2000)
3 
betegne
; beskrive
SITATER
  • refleksivt
     
    musiken i operaen charakteriserer sig som indhold (altsaa ikke tillige som form)
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 244)
     | fremtrer som, ytrer seg som innhold
  • aktor karakteriserte dette [100 kilometer i timen] som råkjøring
     (Arbeiderbladet 1927/79/2/5)
  • [jeg] kan bare karakterisere ham som et fjols. Ikke en gang et stort fjols, men et lite fjols
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 258)
  • en mer vurderingsmessig nøytral og saklig karakteriserende betegnelse
     (Hallvard Lie Norsk verslære 92 1967)
  • [han] karakteriserte sitt reisefølge som «blanda drops»
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 11 1989)
  • en berusende følelse av å befinne seg midt i en stor by, med utallige muligheter, en bevinget følelse vil jeg karakterisere det som
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)