karakara
substantiv
BØYNINGen; karakaraen, karakaraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karakaraen
ubestemt form flertall
karakaraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karaka:´ra]
ETYMOLOGI
etter engelsk caracara fra tupi; opprinnelig et lydord
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fellesbetegnelse for amerikanske fugler i flere slekter
i falkefamilien som især lever av åtsler
; gribbefalk