karaisme
substantiv
BØYNINGen; karaismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karaismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kara-i´smə]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av et hebraisk ord med betydningen 'skriftkyndig', til et annet hebraisk ord med betydningen 'lese'
BETYDNING OG BRUK
religion
retning av jødedommen som skal ha oppstått i det jødiske
samfunnet i Mesopotamia (dagens Irak) på 700-tallet, og som baserer
sin lov og tradisjon på tekstene i Tanakh (Det gamle testamentet)
og avviser rabbinernes tolkningstradisjon