kapsun
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kapsunen, kapsuner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kapsunen
ubestemt form flertall
kapsuner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kapsu:´n]
ETYMOLOGI
via nedertysk, fransk cavecon, fra latin capitium 'hodeåpning i trøye'
BETYDNING OG BRUK
ridning
avstivet grime (brukt
istedenfor bissel med munnbitt)
SITAT
UTTRYKK
kapsun på
overført
legge en demper på
-
vil man have en kapsun derpaa [på brennevinet]: gjør drammen’ da dyr og kjedlerne faa!
-
hans hjertesmening var, at han havde en uvittig far, som der maatte kapsun paa
-
der [ble] lagt en stærk kapsun paa den ungdommelige vildskab