kappløper substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI avledet av kappløpe med suffikset -er BETYDNING OG BRUK særlig idrett deltager i kappløp SITAT særlig kappløperne og diskoskasterne [brukte tunge vekter] (A-magasinet 16.06.1934/14) | fra artikkelen «Sporten i oldtiden»
