Det Norske Akademis Ordbok

kappløper

kappløper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av kappløpe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
særlig idrett
 deltager i kappløp
SITAT
  • særlig kappløperne og diskoskasterne [brukte tunge vekter]
     (A-magasinet 16.06.1934/14)
     | fra artikkelen «Sporten i oldtiden»