kappa
substantiv
BØYNINGen; kappaen, kappaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kappaen
ubestemt form flertall
kappaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´p:a]
ETYMOLOGI
fra gresk kappa
BETYDNING OG BRUK
ortografi
tiende bokstav i det greske alfabetet (Κ, κ),
tilsvarer k i det latinske