Det Norske Akademis Ordbok

kapp

Likt stavede oppslagsord
kapp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kap:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kapp 'kappestrid, iver'; beslektet med kamp
BETYDNING OG BRUK
1 
UTTRYKK
om kapp
1 
for å kappes, prøve krefter
  • skal vi løpe om kapp?
  • foreldet
     
    løbe omkaps med Maamus’s gøtske hest
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 169 1862)
  • jeg sprang omkap med overretssagfører Klem
     (Jonas Lie Faste Forland 64 1899)
  • kongen red omkapp med de beste ryttere
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 14 1972)
  • på vannflaten løper vannkalver om kapp med de skapningene som ser ut som insektenes Bippe Stankelbein
     (Tove Nilsen G for Georg 47 1997)
2 
i videre bruk, som uttrykk for sterk grad
  • ungene hylte om kapp
  • hendes duge og servietter skinnede omkap med sølvgafler og blankpudsede knive
     (Alexander L. Kielland Fortuna 171 1884)
  • gården var omgitt av ni innsjøer som glitret om kapp med solen
     (Victoria Kielland Mine menn 108 2021)
i kapp
nå sjelden
 om kapp
  • overført
     
    vi har sejlet ikap med skyerne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 103 1873)
     | like raskt som skyene
  • [de] lar vilde arabiske hester rende i kap
     (Sigrid Undset Husfrue 187 1921)
2 
brukt som førsteledd i sammensetninger med verb eller verbalsubstantiv for å betegne at verbalhandlingen foregår som eller har preg av konkurranse, veddekamp
 | jf. også kapphendt
EKSEMPEL
  • kappete, kappløpe, kappseilas, kappgang