kaplak
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kaplaken, kaplaker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaplaken
ubestemt form flertall
kaplaker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´plak]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk kaplaken, kappelaken, til kap 'kappe, hodebedekning' og laken 'tøy'; grunnbetydning 'tøy til en kappe'
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart, om eldre forhold
godtgjørelse som en befrakter betaler skipsføreren for
at han skal ta godt vare på lasten
2
sjøfart
skipsførers andel i skipets frakt (beregnet prosentvis
av bruttofrakten) som del av lønnen