kaot
substantiv
BØYNINGen; kaoten, kaoter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaoten
ubestemt form flertall
kaoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kao:´t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som bidrar til kaotiske tilstander
SITAT
-
[Harold Bloom] vil gi inntrykk av at de moderne kaotene som har overtatt makten på undervisningsinstitusjonene, forvrenger og lemlester den vestlige arven med sine saksfremmede teorier(Trond Berg Eriksen Nordmenns nistepakke 34 1995)