Det Norske Akademis Ordbok

kanyle

kanyle 
substantiv
BØYNINGen; kanylen, kanyler
UTTALE[kany:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk canule, fra latin cannula, diminutiv til canna 'rør'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 rørformet instrument(del) som føres inn i kroppen for tilførsel eller avløp av væske eller luft
SITATER
  • [våkne] med kanyle i strupen
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 97 1971)
  • [NN] lå fem dager i koma før han forvirret våknet opp på sykehuset, med ledninger og kanyler festet til hele kroppen
     (Klassekampen 18.04.2013)
  • hun fikk smertestillende intravenøst … Jokum turte ikke ta hånden hennes, [han var] redd for å komme borti kanylen
     (Lars Saabye Christensen Magnet 622 2015)
medisin
 nål på injeksjonssprøyte
SITATER
  • overført
     
    blir den udødelige sjel … implantert, eller snarere injisert, gjennom en guddommelig kanyle …?
     (Tor Ulven Avløsning 55 1993)
  • for to uker siden ble mange skremt av at det ble funnet 14 blodige sprøyter og kanyler på sandvolleyballbanen i Kråkvika nedenfor Hov
     (Oppland Arbeiderblad 31.08.2012)