kantori
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kantoriet, kantorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kantoriet
ubestemt form flertall
kantorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kantori:´]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen
kombinert vokal- og instrumentalensemble (med kirkelig
tilknytning)
SITAT
-
[sangen] ble dyrket i de såkalte «kantorier»(Morgenbladet 1957/144/3/5)| om tyske forhold
2
kirkevesen
(vanlig) kirkekor
; kirkemusikkor
SITAT
-
Årstad kantori er et blandet kor tilknyttet Årstad kirke i Bergen(aarstadmenighet.no 2016)