kantine
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kantinen, kantiner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kantinen
ubestemt form flertall
kantiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanti:`nə]
ETYMOLOGI
via fransk cantine '(reise)kiste; kantine', fra italiensk cantina '(lager
i) kjeller'
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen, foreldet
kasse med avdelte rom til befalets feltkjøkkenutstyr eller
feltapotek
2
spiselokale med (selv)betjening
; kafeteria
SITATER
-
studenter på evig vandring mellom kantine, bokhandel, administrasjonsbygg og forelesninger
-
jeg satt i kantina nedpå kommunehuset med Sølvi på sentralbordet(Kyrre Andreassen Ikke mennesker jeg kan regne med 42 2024)