kantilje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kantiljen, kantiljer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kantiljen
ubestemt form flertall
kantiljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanti´ljə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
frynse av gull- eller sølvtråd som er flettet eller spiralsnodd
2
militærvesen, mest i flertall
epålett med frynser
UTTRYKK
få (sine) kantiljer
foreldet
avansere til stabsoffiser