Det Norske Akademis Ordbok

kantilene

kantilene 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kantilenen, kantilener
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kantilenen
ubestemt form flertall
kantilener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kantile:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk cantilena, av latin cantilena 'forslitt vise'; jf. fransk cantilène, tysk Kantilene
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 melodiøst, sangbart parti i vokal- eller instrumentalmusikk
SITATER
  • den simple cantilene kommer til sin ret i hendes [sangerinnens] foredrag
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 277)
  • [det er] vakker sang i [fiolinistinnens] kantilene
     (Nationen 1933/238/2/5)
  • sonatene … flyter ut i deilige kantilener
     (Børre Qvamme Musikk 105 1944)
  • i den første [mellomsatsen] gløder celloen i dypt leie i en vakker kantilene
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2 
kort melodisk sangstykke
; sangsats