kantikkel
substantiv
BØYNINGen; kantikkelen, kantikler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kantikkelen
ubestemt form flertall
kantikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanti´k:əl]
ETYMOLOGI
via engelsk canticle, fra latin canticulum, diminutiv
av canticum 'sang'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, musikk
liturgisk lovsang (som ikke hører inn under Salomos
høysang)
; hymne
SITATER
-
9 bibelske kantikler(Dagen 28.02.1994/7)
-
denne mest brukte av de nytestamentlige kantikler, uttrykker Marias lovsang som respons på engelen Gabriels budskap om at hun skal føde Messias, Frelseren(Sandefjords Blad 07.02.2000/10)| om Magnificat