kantele
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kantelen, kanteler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kantelen
ubestemt form flertall
kanteler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´ntelə]
ETYMOLOGI
fra finsk kantele
BETYDNING OG BRUK
musikk
sitarliknende finsk strengeinstrument (opprinnelig med
5 strenger, senere opp til 46)
EKSEMPEL
-
kantele regnes som Finlands nasjonalinstrument