Det Norske Akademis Ordbok

kanonade

kanonade 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kanonaden, kanonader
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanonaden
ubestemt form flertall
kanonader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanona:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk canonnade, fra italiensk cannonata, avledet av cannone 'kanon' med suffikset -ata
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 (sterk, vedvarende) skyting med kanoner (eller annet grovt skyts)
SITATER
  • det var en kanonade, saa vi hoppet i stolene
     (A-magasinet 26.05.1927/16)
  • ironisk
     
    vi [kjøpte] raketter og arrangerte en stor kanonade
     (Per Imerslund Videre i passgang 34 1944)
  • ingen av partene kunne se hvor mye skade de gjorde den andre. Kanonaden var voldsom
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 140 1950)
  • overført
     
    den kalde krigens kanonader
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 61 1955)
  • råtne likrester som lå i skyttergravene og sprutet opp hver gang det kom en ny kanonade
     (Gerd Brantenberg Landssvikersken 233 2003)
2 
overført
 kraftige verbale utfall
SITATER