Det Norske Akademis Ordbok

kandis

kandis 
substantiv
BØYNINGen; kandisen, kandiser
UTTALE[ka´ndis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Kandis, jf. nederlandsk kandij, fra fransk (sucre) candi; til italiensk (zucchero) candi(to), fra et arabisk adjektiv, til et substantiv med betydningen '(rør)sukker', fra gammelindisk
BETYDNING OG BRUK
1 
gulbrunt sukker, i form av krystaller
SITATER
  • saften maales, og til hver liter saft tages 250 gr. sukker – kandis eller crushed
     (Henriette Schønberg Erken Stor kokebok for større og mindre husholdninger 598 1914)
     | jf. crushed
  • naar [bestefar] hadde kandissen, hang for det meste traaden ut av munnen paa ham
     (Olaf Gulbransson Det var engang 47 1934)
  • pakker og pappesker stappende fulle av smør og flesk og kjøtt og flere lengder med kandis til ungene
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • hun [gjorde] nytte for seg bak disken, klipte kandis og skar skrå
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • hun satte eggen mot kandisen og brøt av et stykke
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2 
muntlig
 pen jente