kandidat
substantiv
UTTALE[kandida:´t]
ETYMOLOGI
fra latin candidatus 'hvitkledd'; med henspilling på at
den som i det antikke Roma søkte et embete, opptrådte i toga candida 'hvit toga'
BETYDNING OG BRUK
1
person som er aktuell for en bestemt stilling, et bestemt
(politisk) verv, en bestemt rolle, utmerkelse e.l. (vanligvis i konkurranse
med andre aktuelle)
EKSEMPEL
-
en sterk kandidat til lederstillingen
SITATER
-
jobbintervjutestene på Microsoft, hvor kandidatene ble gitt en bestemt logisk problemstilling(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
-
han kunne ikke stilles opp som kandidat til byens mest spektakulære embete
-
han er kandidat til Nordisk Råds Litteraturpris med romanen «Universets engler»(Aftenposten 30.01.1995/13)
-
overførtpolitiet forsto at et forskerektepar ikke var gode kandidater som dobbeltmordere(Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
-
overført[jeg] spurte Patricia hvilke kandidater hun fortsatt hadde på listen over Per Johan Fredriksens mulige mordere(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
1.1
muntlig
person som synes å være uunngåelig bestemt for en bestemt
(vanligvis ulykkelig) skjebne
1.2
person som skal ta eksamen
SITAT
-
av de anmeldte 140 kandidater møtte 135 til eksamen(Morgenbladet 1934/110/7/6)
2
mest om tidligere forhold
person som har avlagt (embets)eksamen ved høyere utdanningsinstitusjon
EKSEMPEL
-
en teologisk kandidat
SITAT
-
Halvdan var den som tok affære, han var da også juridisk kandidat(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)