Det Norske Akademis Ordbok

kandidat

kandidat 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kandidaten, kandidater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kandidaten
ubestemt form flertall
kandidater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kandida:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin candidatus 'hvitkledd'; med henspilling på at den som i det antikke Roma søkte et embete, opptrådte i toga candida 'hvit toga'
BETYDNING OG BRUK
person som er aktuell for en bestemt stilling, et bestemt (politisk) verv, en bestemt rolle, utmerkelse e.l. (vanligvis i konkurranse med andre aktuelle)
EKSEMPEL
  • en sterk kandidat til lederstillingen
SITATER
  • jobbintervjutestene på Microsoft, hvor kandidatene ble gitt en bestemt logisk problemstilling
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • han kunne ikke stilles opp som kandidat til byens mest spektakulære embete
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • han er kandidat til Nordisk Råds Litteraturpris med romanen «Universets engler»
     (Aftenposten 30.01.1995/13)
  • overført
     
    politiet forsto at et forskerektepar ikke var gode kandidater som dobbeltmordere
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • overført
     
    [jeg] spurte Patricia hvilke kandidater hun fortsatt hadde på listen over Per Johan Fredriksens mulige mordere
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
1.1 
muntlig
 person som synes å være uunngåelig bestemt for en bestemt (vanligvis ulykkelig) skjebne
1.2 
person som skal ta eksamen
SITAT
  • av de anmeldte 140 kandidater møtte 135 til eksamen
     (Morgenbladet 1934/110/7/6)
mest om tidligere forhold
 person som har avlagt (embets)eksamen ved høyere utdanningsinstitusjon
EKSEMPEL
  • en teologisk kandidat
SITAT
  • Halvdan var den som tok affære, han var da også juridisk kandidat
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
nyutdannet lege ved sykehus
 | jf. turnuskandidat