Det Norske Akademis Ordbok

kandelaber

kandelaber 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kandelaberen, kandelabre
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kandelaberen
ubestemt form flertall
kandelabre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kandela:´bər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk candélabre, fra latin candelabrum, til candela 'lys, kjerte'
BETYDNING OG BRUK
1 
stor, flerarmet lysestake
SITATER
  • i skjæret av kandelabren han selv holdt i hånden hadde han sett Christians brede rygg
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 16 1972)
  • en åttearmet kandelaber, fylt av brennende lys
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • kandelaberen [i katedralen] har syv armer og en vrimmel av små figurer fra den hellige historien
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 100 1997)
  • vi sitter i en stor sal der lyset fra hundrevis av kandelabre, fra små og store lamper, enorme lysekroner, alt lyset, kastes fra speil til speil
     (Niels Fredrik Dahl Mor om natten 129 2017)
2 
især som førsteledd i sammensetninger
 flerarmet stolpe til (gate)lykt e.l.
 | jf. kandelaberarmatur, kandelabermast