Det Norske Akademis Ordbok

kanalje

kanalje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kanaljen, kanaljer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanaljen
ubestemt form flertall
kanaljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kana´ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk canaille, fra italiensk canaglia, grunnbetydning 'hundepakk', avledet av latin canis 'hund'; jf. formen karnali, fra nedertysk omdannet form karnalli
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 slyngel
; slubbert
SITATER
  • er her nogen … som ved, hvad det er for en karnali
     (Alexander L. Kielland Arbeidsfolk 19 1881)
  • kanaljerne i Vestbyaasen sov om søndagen, saa syndede de da ikke i helgen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 173)
  • «Hvad er det som vokser op nu for tiden – laptasker og kanaljer.»
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 51 1915)
  • altså sånne typer! Den slags kanaljer!
     (Tove Nilsen G for Georg 114 1997)
  • de glattrakte kanaljene
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 155 1999)