kamphund
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
hund som er avlet frem for, trent til kamp
| jf. hundekamp
SITAT
-
på det mystiske plan ser vi … kamphunder i den veldige gigantomaki, gudenes kamp mot de opprørske giganter(Aftenposten Aften 30.03.1957/3 H.P. L’Orange)| fra foredrag i Norsk Kennel Klub