kampform
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
særlig idrett
form, (fysisk)
tilstand som gjør noen skikket til å gå i kamp, spille kamper
EKSEMPEL
-
fotballspilleren har ikke kampformen inne etter det lange skadeavbrekket
SITAT
-
hans muskler var endnu i kampform
2
form, art av kamp, strid
SITAT
-
deres kampform ble en kombinasjon av førerprinsipp, militær disiplin og politisk propaganda